Uke 6 har vært preget av hektisk møtevirksomhet, registrering av noen nye krigsseilere og videre arbeid for å identifisere krigsseilerne med ukjent nasjonalitet.
Det var viktig å få noen avslappende avbrekk under den harde krigsseilasen. På bildet ser vi skipsfører og krigsseiler Jens Robert Jenssen røyke pipe sammen med en annen krigsseiler. Copyright: Ukjent fotograf / Privat akriv gitt til ARKIVET freds- og menneskerettighetssenter
I arbeidet med Krigsseilerregisteret ligger det alltid kilder til grunn når vi registrerer nye opplysninger. Det har blitt brukt en rekke kilder for å lage dagens database, og vi jobber fortsatt med å skrive inn informasjon fra nye kilder. På Krigsseilerregisteret har vi en liste som holdes oppdatert med vår progresjon. Listen skiller mellom de kildene vi har systematisk registrert, det vil si de kildene hvor vi har registrert all informasjon relevant for Krigsseilerregisteret fra kilden. Andre kilder er brukt mer sporadisk, hatt en konkret funksjon eller venter på å bli gjennomgått. Trykk her for å se den oppdaterte kildelisten til Krigsseilerregisteret.
Kildelisten er ikke komplett. Det er mange kilder som kun er brukt til å gi opplysninger om en, eller noen få krigsseilere. Derfor vil enn noen ganger se at det står oppført kilder på en personprofil som ikke er i kildelisten. Et eksempel på dette er dagens krigsseilerbilde. Det kommer fra et privat arkiv delt med ARKIVET freds- og menneskerettighetssenter, som innholder noen få men unike bilder.
Karl Solevågseides bryllup under andre verdenskrig med ei lokal Peterhead-jente. Copyright: Majory «Madge» Lyon / Privat arkiv gitt til ARKIVET freds- og menneskerettighetssenter.
Denne uka har jeg holdt foredrag om krigsseilernes historie og Krigsseilerregisteret i Halden. Foredraget ble gjort sammen med Fredrikshald sjømandsforening som er en av mange sjømannsforeninger vi har samarbeidet med for å lage Krigsseilerregisteret. Ved å klikke inn på «Våre støttespillere» kan enn lese om alle som har bidratt til å lage det som i dag er Krigsseilerregisteret.
Det har også blitt registrert en god del nye krigsseilere denne uka, både fra nøytral fart og hjemmeflåten.
Verdenskjente Forth Bridge i Skottland fotografert fra et norsk handelsskip i krigsseilas. Copyright: Ukjent fotograf / Privat akriv gitt til ARKIVET freds- og menneskerettighetssenter.
Da 2. verdenskrig var over reiste ikke krigsseilerne hjem i samlet flokk. Behovet for handelsflåtens frakt var ikke over selv om krigen tok slutt. Nortraship fortsatte å eksistere i flere måneder etter krigen og freden ble bygget på ruinene av krigen som hadde herjet i årevis. Da var det behov for dyktige sjøfolk. Etter flere års krigsseilas borte fra familie og venner kom krigsseilerne hjem til familien gradvis, over flere år. Ukas krigsseilerbilde er et brev innsendt til oss i Norsk senter for krigsseilerhistorie av etterkommere og viser hvordan kona til krigsseileren Jens Robert Jenssen hjemme i Norge fikk beskjed om at sjømannen nå var på veg hjem. Det var nok en svært spesiell situasjon for mange, både for de som kom hjem og de som ventet på brygga, da krigsseileren som hadde vært borte i mange år kom hjem, og livet skulle starte på nytt.
I foregående helg kom det to saker på trykk hvor jeg hadde stilt opp på intervju. Den ene saken var i Vestnytt og handlet om krigsseilere fra Øygarden, mens den andre var i Askøyværingen og handlet om krigsseilere fra Askøy. Sakene inneholder også lister, basert på Krigsseilerregisteret, med krigsseilere fra Øygarden og Askøy. På Krigsseilerregisteret er det mulig å filtrere søk basert på fylke, og sortere navnene basert på fødested. Slik er det enkelt for alle å finne fram til krigsseilere fra ulike steder rundt om i Norge.
Ukas krigsseilerbilde er fra en unik fargefilm funnet i Jon Michelets arkiv. Filmen viser blant annet hvordan en sperreballong ble blåst opp og montert på et handelsskip. Sperreballongene ble blåst opp når det var stor sannsynlighet for flyangrep, og var en forsvarsmekanisme. ballongen ble hevet opp mot 700 meter over skipet i et forsøkt på å tvinge eventuelle bombefly som nærmet seg opp i høyden. Dette fordi flyene måtte unngå veieren som ble montert mellom skipet og sperreballongen. Cirka halvparten av de norske handelsskipene fikk sperreballong under andre verdenskrig. I 2020 hadde vi ved Norsk senter for krigsseilerhistorie et møte hvor filmen ble vist og kommentert. Møtet kan sees i sin helhet på youtube ved å trykke her. Det er også mulig å se utdrag fra filmen i Jon Michelets bibliotek på ARKIVET i Kristiansand.
Det har vært et spennende år for oss i Norsk senter for krigsseilerhistorie. Vi har fullført en grafisk og teknisk oppgradering av Krigsseilerregisteret. Den «nye» nettsiden med flere nye funksjonaliteter og design ble lansert 30. mars. Det har i samarbeid med en frivillig blitt gjort en systematisk registrering av krigsseilere og mønstringer basert på mannskapslister fra New York havn (som er å finne i Ellis Island-arkivet). Dette sammen med noen andre prosjekter har gjort at det har blitt registrert cirka 600 nye krigsseilere i 2022. Men hovedfokuset vårt har ligget andre steder enn på antall nyregistreringer. Vi har blant annet utført diverse prosjektet knyttet til kvalitetssikring av eksisterende innhold. I tillegg har Simen Zernichow gjennomført et forprosjekt knyttet til hjemmeflåten, hvor formålet har vært å undersøke hvordan vi best kan gå fram når vi skal starte med den systematiske registreringen av denne gruppen krigsseilere.
I 2022 hadde vi totalt 134 346 besøkende og 2,6 millioner sidevisninger på Krigsseilerregisteret.no. Det klare topp-punktet var i ukene etter lanseringen av spillefilmen Krigsseileren i slutten av september. Dette er en økning fra 115 631 besøkende og drøyt 1,7 millioner sidevisninger i 2021. Det har altså vært en økt interesse for det arbeidet vi gjør i 2022.
IT-utviklingen det er jobbet med i desember er nå kjørt ut i Krigsseilerregisteret. I denne omgangen har det både blitt fikset «bugs» og utviklet nye funksjoner. Av nye funksjoner er det hovedsakelig to ting som nå er endret. Det første er at siden nå er mer brukervennlig for engelske brukere, ettersom vi har gjort samtlige informasjonssider enn kan trykke seg inn på i bunn av nettsiden tilgjengelig på engelsk. Den andre og største endringen er knyttet til kartet. Her har det skjedd en endring av designet slik at fargene som brukes passer bedre inn i fargeprofilen vi ellers bruker i Krigsseilerregisteret. Det er også lagt til en funksjon som gjør det mulig å søke på skip inne på kartet. Samtidig har det vært fokus på å bevare de bra tingene som har eksistert med kartet, derfor har vi jobbet for å beholde sterke nok kontraster til at ikonene kan skilles fra hverandre og sikret at det fortsatt er mulig å lese stedsnavn på land når enn zoomer inn på kysten.
Den siste uka har også gått med til litt formidling ut mot media og registering av drøy en håndfull krigsseilere. I tillegg har jeg besvart samtlige publikumshenvendelser. Jeg tar juleferie fra i dag og det vil derfor ikke komme et blogginnlegg i uke 52. Eventuelle publikumshenvendelser vil først bli besvart når jeg er tilbake på jobb i 2023.
Ukas krigsseilerbilde viser norske fanger i Fransk Marokko julaften 1941. Det er krigsseilere på bildet og flere krigsseilere var internert her over en lengre periode i løpet av andre verdenskrig Mange sivile skjebner rammet av den verdensomspennende krigen opplevde i krigsårene en litt annerledes julehøytid enn den som feires i Norge 2022.
Til slutt vil jeg ønske alle følgere av Krigsseilerbloggen en fredelig julehøytid og et riktig godt nytt år.
Den siste uka har blitt brukt til å besvare publikumshenvendelser, identifisere nasjonalitet på flere krigsseilere, IT-utvikling og en intern fagdag. Når det gjelder IT-utvikling går den nåværende runden mot slutten. Derfor vil det i nær framtid komme noen nye funksjoner på Krigsseilerregisteret.no. Vi jobber blant annet med noen små utbedringer på forliskartet som ligger på forsiden. Runden brukes også til å rette opp i en hel del mindre «bugs».
I starten av uka hadde vi en intern fagdag hvor samtlige av oss på Norsk senter for krigsseilerhistorie brukte en dag til å undersøke arkivmaterialet vi har lagret her å ARKIVET freds- og menneskerettighetssenter. Vi har en rekke arkivbokser fra blant annet Jon Michelet og Guri Hjeltnes i vår samling, samt en god del materiale levert inn av etterkommere etter krigsseilere. Hvis noen har viktig materiale som kan bidra til å dokumentere krigsseilerhistorien for framtiden, som dere ønsker å gi til vår gjenstands- og arkivsamling kan dere lese mer om framgangsmåten for å gjøre dette her.
Til slutt ønsker jeg å lyse fred over Karl Aksel Andresens sitt minne. Han gikk bort 8. desember og blir begravet på Søgne i dag.
IWM: «NORWEGIAN SUBMARINE BACK FROM PATROL. JUNE 1944, SCAPA FLOW. THE RETURN OF THE NORWEGIAN SUBMARINE HNMS ULA FROM A SUCCESSFUL PATROL. (A 24592) A Norwegian rating of the ULA keeps his own record of the ship’s successes sewn on a pair of panties». Copyright: Ukjent fotograf / IWM
I arbeidet med å bedre dokumentere de som er/har vært registrert med ukjent nasjonalitet har vi nådd en liten «milepæl». Det er nå registrert nasjonalitet på samtlige 437 kvinner i Krigsseilerregisteret. Arbeidet med å gjøre dette utføres ved å søke i nye kilder som vi tidligere ikke har brukt. Samtidig har vi gjort en avgjørelse på at på de som har nedskrevet fødested i eksisterende kildegrunnlag men ikke nasjonalitet, skal få nasjonalitet i Krigsseilerregisteret basert på fødestedet. Alle profiler hvor dette gjøres vil markeres med en tekst under opplysninger som informerer om det som er gjort. Dette valget er gjort fordi det i en overveldende majoritet av tilfellene vil være en korrelasjon mellom fødested og nasjonalitet. Men det finnes også unntak, som Elisabeth B. Reed f. Schmidt. I Londonregisteret ligger det dokumenter som viser til at hennes fødested er Fredrikschafen i Tyskland. Ved utvidet søk fant jeg dokumentasjon i en folketelling fra USA om at begge hennes foreldre var født i USA, mens hennes mormor varr født i Tyskland. Denne type kvalitetssikring gjøres ved tvilstilfeller for å minimere andelen feil i Krigsseilerregisteret. I arbeidet med registrering av nasjonalitet er det også mange som fortsatt blir stående med «ukjent», rett og slett fordi vi har for lite informasjon tilgjengelig til å kunne gjøre en vurdering.
Av de 437 kvinnene var det 71 som omkom under andre verdenskrig. 210 av de var norske, og flest kom fra Hordaland (39). Av de utenlandske var det flest fra USA (73), etterfulgt av Storbritannia (43), Island (32), Canada (27) og Australia (13). Fra landene Argentina, Belgia, Danmark, Estland, Finland, Frankrike, Færøyene, Nederland, New Zealand, Palestinamandatet, Polen, Portugal, Sverige, Sør-Afrika og Tsjekkoslovakia var det et sted mellom en til ni kvinner som seilte på norske skip.
Ukas krigsseilerbilde viser Fern Alberta Blodgett Sunde som i juli 1943 får tildelt Krigsmedaljen av Kong Håkon. Bildet er tatt om bord kort tid etter M/S Mosdale har kommet til Storbritannia etter sin 51 kross over Atlanteren på tre år. Kong Håkon og kronprins Olav avla besøk og delte ut medaljer til tre av sjøfolkene i mannskapet, en av de tre var den kanadiskfødte norske radiotelegrafisten Fern Alberta.
Uke 47 har vært innholdsrik. Det har blitt oppdatert et tresifret antall krigsseilerprofiler med fotografi og annen informasjon fra VG Våre falne. En ny krigsseiler er registrert og jeg har identifisert nasjonaliteten til noen flere utenlandske krigsseilere. Torsdag og fredag har flere av oss ved Norsk senter for krigsseilerhistorie deltatt på Agderseminaret, som i år arrangeres på ARKIVET i Kristiansand. Et av innleggene på seminaret var et interessant foredrag av Dag Hunstad som bygget på den nyutgitte boka Skeiv lokalhistorie. Boka er gratis tilgjengelig på internett og inneholder et kapittel om «Skeivhet til sjøs«, som tar for seg perioden 1950-1980. Det er derfor ikke direkte relevant for krigsseilerhistorien, men anbefales å sjekke ut for de som er interessert i livet til sjøs også etter andre verdenskrig.
Ukas krigsseilerbildet er av det unike slaget og viser det norske tankskipet M/T Thorsholm som frakter fly lenket fast på dekk. Bildet er tatt tidlig i 1944 fra det berømte eskortefartøyet HMS Starling ledet av Johnnie Walker, som i løpet av Slaget om Atlanterhavet senket hele fjorten U-båter. På denne konvoien var M/T Thorsholm forsyningsskip for eskortefartøyet (for å lese mer om norske skip som var forsyningsskip for eskortefartøy anbefaler jeg masteroppgaven til Erlend Lundvall). Bildet viser en lang line, hvor det flyttes synkeminer fra M/T Thorsholm over til HMS Starling i fart! Vil anta det må ha opplevdes som passe nervepirrende for de involverte å se et skip fullastet med noen tusen tonn bensin og jagerfly på dekk sende synkeminer over rekka midt i en konvoi i fart.
Krigsseilerbloggen 