I Krigsseilerregisteret er det registrert sjøfolk fra over hundre land som seilte på norske skip under andre verdenskrig. Arbeidet vi gjør, og krigsseilernes historie er dermed en historie som også er viktig utenfor Norges grenser. Det siste halvåret har vi ved Norsk senter for krigsseilerhistorie derfor jobbet med et prosjekt knyttet til estiske krigsseilere på norske skip. Prosjektet er initiert av Hege Boman Grundekjøn og den estiske historikeren Peep Pillak. 26.-28. april var undertegnede og leder for Norsk senter for krigsseilerhistorie Bjørn Tore Rosendahl på tur til Tallinn. Derfor vil denne ukas blogg være et forsinket reisebrev fra en innholdsrik tur.
Dag 1
Første reisedag var splittet da vi hadde ulik reisevei til destinasjonen Tallinn. Derfor hadde jeg noen timer for meg selv i byen før kollega Bjørn Tore dukket opp. Disse ble blant annet brukt til å besøke Kumu Art Museum. Her kunne jeg oppleve estisk kunst fra 1700-tallet og fram til vår samtid. Museet inneholdt alt fra nasjonalromantiske framstillinger til sosialistisk realisme.
En av utstillingene på museet inneholdt den Tallinnbaserte kunstneren Nikolai Triiks maleri Lennuk (1910). Maleriet var det første som brukte vikingtema i framstillingen av nasjonaleposet Kalevipoeg og viser hans reise til verdens ende i et vikingskip. Utstillingen ellers var også megt opptatt av kystkultur. Det maritime var tydelig til stede i den lokale kunsten

Dag 2
Andre dag startet med en spasertur fra hotellet til Seaplane Harbour hvor vi skulle møte direktøren for Estlands best besøkte museum; Estonian Maritim Museum. På vegen gikk vi langs gamlebyens lange veg og kom forbi et hus med samme adresse som den estiske krigsseileren Wilhelm Johanson står oppført med i Krigsseilerregisteret. Kanskje var dette hans bopel når han var i land i Hjembyen Tallinn?

Framme ved Seaplane Harbour ble vi nesten slått rett i bakken av de imponerende utstillingene. Cirka 4000 kvadratmeter med ulike utstillinger, både midlertidige og mer permanente. En av hovedattraksjonene var den restaurerte ubåten Lembit, som ble bygget på 1930-tallet, og ble en del av den estiske marinen før andre verdenskrig og tjenestegjorde for Sovjetunionen fra 1940.

Etter besøket i Seaplane Harbour reiste vi videre til Estonian Maritim Museums andre utstillingslokasjon kalt Fat Margaret. navnet kommer av at utstillingene er inne i middelalderbymurens tykkeste tårn, samt langs deler av selve bymuren. Her har de utstilt en kogge, som var en type handelsskip utviklet av Hansaforbundet. Denne typen seilbåter hadde i middelalderen en spesielt viktig rolle i Østersjøen. Båten utstilt ble antageligvis bygget på 1400-tallet.

I selve tårnet hadde de dedikert en etasje til seilskutetid, en til dampmaskinens tidsalder og en til motorskipenes tidsalder. Gjennomgående i alle museets utstillinger var at samtlige også hadde aktiviteter for barn. I Fat Margaret var det satt opp ulike typer havner for de ulike tidsaldrene, noe som virket å være både underholdende og lærerikt for den yngre generasjonen av besøkende.

Dag 3
Siste dag ble brukt til å besøke Estonian Maritim Museums topp moderne arkivbygning. Her fikk vi knyttet kontakt til hjelpsomme lokale arkivarer som var interessert i å dokumentere krigsseilernes historie med kilder fra deres arkiv. Museet hadde en meget innholdsrik fotosamling, som blant annet inneholder bildet av D/S Harjurand, et skip under estisk flagg i starten av andre verdenskrig. Vi fikk også se på diverse gjenstander og dokumenter. De hadde kartotek over medlemmer i den estiske fagforeningen for sjøfolk i utenriksfart fra etterkrigstiden. Kanskje opplysninger om noen av krigsseilerne kan finnes her?

Ved middagstider satte vi kursen hjem mot Kristiansand. Turen var innholdsrik og skaffet oss nye kontakter. I tillegg ble det diskutert konkrete planer om en mulig utstilling både i Estland og i Norge, knyttet til estiske krigsseilere på norske skip. For Krigsseilerregisteret vil ikke dette samarbeidet bare styrke innholdet i selve registeret, men også bidra til å gjøre dokumentasjonen relevant utenfor Norges grenser. Vi har hittil registrert 353 estiske krigsseilere på norske skip under andre verdenskrig. 19 av dem døde i løpet av krigen. Følg med på Krigsseilerbloggen for oppdateringer om prosjektets videre utvikling.
Ole Jørgen S. Abrahamsen, 12. mai 2023.