Krigsseilerregisteret, uke 23

På mandag og tirsdag registrerte jeg krigsseilere. Registrerte blant annet en del sjøfolk med etternavn Ugland. Fulgte også opp arbeid av de frivillige.

Bjørn Tore besvarte på onsdag et spørsmål fra publikum om hvordan familiene til norske krigsseilere fikk penger til å overleve under krigen. Svaret var som følger:

«Guri Hjeltnes er den som har skrevet mest og best om dette temaet. Informasjonen nedenfor er i hovedsak basert på hennes bind nr 4 i verket «Handelsflåten i krig».

Krigen rammet ikke bare sjømennene selv. Den rammet også de hjemme hardt – foreldre, kone og barn – både under og etter krigen. Kontakten med dem som seilte ute var nesten ikke-eksisterende – noen korte Røde Kors-brev (maks 25 ord) var unntaket.
1/3 av sjømennene i Nortraship var gift. 10.700 familier stod uten forbindelse med forsørger i april 1940. Konsekvensene av å bli enke eller farløs i et okkupert og senere fritt Norge, betød ofte en hard tilværelse med trange kår.

Mange tiltak ble gjort både i Norge og utenlands for å hjelpe sjømannsfamiliene økonomisk under okkupasjonen. 1. juni 1940 fikk alle norske sjøfolk i Nortraship obligatorisk familietrekk. Eget trekk-kontor (Innskudds- og trekkontoret) etablert i London og NY. Også skattetrekk og trekk til Sjømennenes Hjelpefond i Norge. Etter hvert kom både tvungen og frivillig sparing. Noen rederier i Norge fortsatte å betale ut familetrekk også. Alle som hadde fått penger direkte eller via trekk før krigen skulle motta 60 % av tidligere avtalt trekk. Men familier hvor forsørgeren var avmønstret, krigsforlist eller avgått med døden fikk ingen hyretrekk. Des. 1940 ble det rapportert: “Sjøfolkenes familier er i mange tilfeller dårligere stillet enn de forsorgsunderstøttede.” 

Sjømannshjelpen ble etablert for å gi støtte til familier som ikke klarte seg med familietrekkene. Ble etablert etter møte i Oslo 7. mars 1941, og startet driften i mai 1941. Var under konstant mistanke fra NS og tyskerne. I sep 1941 fikk org ikke lov til å gi penger til familier til sjøfolk som hadde fått medaljer. Enslige under 40 mistet også støtte. Dermed ble illegal del av Sjømannshjelpen opprettet for å gi støtte til disse gruppene. I løpet av 1942 etablerte Sjømannshjelpen god forbindelse med Svenska Norgeshjälpen som skaffet millioner av kroner til norske sjømannsfamilier. Til slutt overtok svenskene nesten hele finansieringen av denne hjelpen. 1941 mottar 4000 familier støtte, i 1945 mottar 10.000 familier støtte fra Sjømannshjelpen. Til sammen 45,7 mill kr. (Statens hyretrekk: 25 mill, Sverige: 17 mill, innsamling i Norge: 3,7 mill) Overskuddet fra Sjømannshjelpen etter krigen på 7,9 mill kr ble brukt til å bygge helseheimer for sjøfolk i Oslo og Bergen. 

Sjømennenes hjelpefond for Norge ble etablert mai 1940, først ved tvungen trekk (10%), deretter frivillig. Kunne først begynne utbetalinger i okt. 1945 til “verdige sjømenn og sjømannsfamilier som er kommet i økonomiske vanskeligheter på grunn av krigen 1939-1945”. Fram til 1990 utbetalte fondet 26,5 mill. kr. Statuttene ble etter hvert endret slik at det ikke bare gjelder krigsseilere. Hjelpefondet påtok seg i noen år rollen som boligformidler. Kjøpte 5 tidligere tyske boligbrakker ved Ullevål Stadion der krigsseilere med utenlandske hustruer hadde fortrinnsrett».

På onsdag registrerte en av de frivillige ved Stiftelsen Arkivet familien Benedetto i Krigsseilerregisteret:

https://www.krigsseilerregisteret.no/no/sjofolk/363188/

https://www.krigsseilerregisteret.no/no/sjofolk/363214/

https://www.krigsseilerregisteret.no/no/sjofolk/363230/

På torsdag laget jeg temaartikkel om poolordningen: https://www.krigsseilerregisteret.no/no/artikkel/358986/

Samme dag registrerte jeg og Bjørn Tore briten John Mealin som var i uteflåten: https://www.krigsseilerregisteret.no/no/sjofolk/232541/default

Bjørn Tore hadde kontakt med familie av Mealin som ble svært glad for informasjonen og profilen i registeret.

I dag jobber jeg med «Evig takknemlig». På sikt skal Samlerhuset sitt register bli del av Krigsseilerregisteret.

Advertisements