I denne ukas blogg vil jeg dele en nyhet som kom på krigsseilernes dag 10. mai. Det vil komme en ny spillefilm om krigsseilerne! Den nye filmen vil hete «Konvoi» og vi ved Norsk senter for krigsseilerhistorie er historiske konsulenter på filmen.
Onsdag 10. mai markerte vi krigsseilernes dag for 19 året på rad i Kristiansand. Dagen er et samarbeid vi har sammen med Agder Krigsseilers Minneforening og D/S Hestmanden. Årets markering besto av et møte hos oss på ARKIVET freds- og menneskerettigheter. Temaet for dagen var «Ungdom i krigsfart» og innholdet innlegg både fra ansatte ved D/S Hestmanden og leder ved Norsk senter for krigsseilerhistorie Bjørn Tore Rosendahl. Christiansand Sjømannsforenings Shantykor stilte opp med kulturelt innslag. Arrangementet inneholdt også en spennende samtale om det å være ungdom på sjøen med tre sjøfolk. Det hele ble avsluttet med informasjon om årets seilas for D/S Hestmanden og en kort beretning om Norsk senter for krigsseilerhistories arbeid.
Christiansands Sjømannsforenings Shantykor i aksjon på krigsseilernes dag. Copyright: Fotograf Linn Maria Larsen / ARKIVET freds- og menneskerettighetssenter.
I Krigsseilerregisteret er det registrert sjøfolk fra over hundre land som seilte på norske skip under andre verdenskrig. Arbeidet vi gjør, og krigsseilernes historie er dermed en historie som også er viktig utenfor Norges grenser. Det siste halvåret har vi ved Norsk senter for krigsseilerhistorie derfor jobbet med et prosjekt knyttet til estiske krigsseilere på norske skip. Prosjektet er initiert av Hege Boman Grundekjøn og den estiske historikeren Peep Pillak. 26.-28. april var undertegnede og leder for Norsk senter for krigsseilerhistorie Bjørn Tore Rosendahl på tur til Tallinn. Derfor vil denne ukas blogg være et forsinket reisebrev fra en innholdsrik tur.
Dag 1
Første reisedag var splittet da vi hadde ulik reisevei til destinasjonen Tallinn. Derfor hadde jeg noen timer for meg selv i byen før kollega Bjørn Tore dukket opp. Disse ble blant annet brukt til å besøke Kumu Art Museum. Her kunne jeg oppleve estisk kunst fra 1700-tallet og fram til vår samtid. Museet inneholdt alt fra nasjonalromantiske framstillinger til sosialistisk realisme.
En av utstillingene på museet inneholdt den Tallinnbaserte kunstneren Nikolai Triiks maleri Lennuk (1910). Maleriet var det første som brukte vikingtema i framstillingen av nasjonaleposet Kalevipoeg og viser hans reise til verdens ende i et vikingskip. Utstillingen ellers var også megt opptatt av kystkultur. Det maritime var tydelig til stede i den lokale kunsten
Maleriet Lennuk fra 1910. Copyright: Fotograf Ole Jørgen S. Abrahamsen / ARKIVET freds- og menneskerettighetssenter.
Dag 2
Andre dag startet med en spasertur fra hotellet til Seaplane Harbour hvor vi skulle møte direktøren for Estlands best besøkte museum; Estonian Maritim Museum. På vegen gikk vi langs gamlebyens lange veg og kom forbi et hus med samme adresse som den estiske krigsseileren Wilhelm Johanson står oppført med i Krigsseilerregisteret. Kanskje var dette hans bopel når han var i land i Hjembyen Tallinn?
Norsk senter for krigsseilerhistories delegasjon foran krigsseileren Wilhelm Johansons mulige bopel mitt i sentrum av gamlebyen i Tallinn. Copyright: Fotograf Hege Boman Grundekjøn / ARKIVET freds- og menneskerettighetssetner.
Framme ved Seaplane Harbour ble vi nesten slått rett i bakken av de imponerende utstillingene. Cirka 4000 kvadratmeter med ulike utstillinger, både midlertidige og mer permanente. En av hovedattraksjonene var den restaurerte ubåten Lembit, som ble bygget på 1930-tallet, og ble en del av den estiske marinen før andre verdenskrig og tjenestegjorde for Sovjetunionen fra 1940.
Ubåten Lembit utstilt i Seaplane Harbour. Copyright: Fotograf Bjørn Tore Rosendahl / ARKIVET freds- og menneskerettighetssenter.
Etter besøket i Seaplane Harbour reiste vi videre til Estonian Maritim Museums andre utstillingslokasjon kalt Fat Margaret. navnet kommer av at utstillingene er inne i middelalderbymurens tykkeste tårn, samt langs deler av selve bymuren. Her har de utstilt en kogge, som var en type handelsskip utviklet av Hansaforbundet. Denne typen seilbåter hadde i middelalderen en spesielt viktig rolle i Østersjøen. Båten utstilt ble antageligvis bygget på 1400-tallet.
Koggen kreativt plassert høyt over utstillingsgulvet hos Estonian Maritim Museum. Det var også mulig å gå opp en etasje for å se koggen ovenfra. Copyright: Fotograf Bjørn Tore Rosendahl / ARKIVET freds- og menneskerettighetssenter.
I selve tårnet hadde de dedikert en etasje til seilskutetid, en til dampmaskinens tidsalder og en til motorskipenes tidsalder. Gjennomgående i alle museets utstillinger var at samtlige også hadde aktiviteter for barn. I Fat Margaret var det satt opp ulike typer havner for de ulike tidsaldrene, noe som virket å være både underholdende og lærerikt for den yngre generasjonen av besøkende.
Estonian Maritim Museum passer på at det alltid er aktiviteter for barn i samtlige utstillinger, bildet er av en havn fra etasjen om seilskutetid i Fat Margaret. Copyright: Fotograf Ole Jørgen S. Abrahamsen / ARKIVET freds- og menneskerettighetssenter.
Dag 3
Siste dag ble brukt til å besøke Estonian Maritim Museums topp moderne arkivbygning. Her fikk vi knyttet kontakt til hjelpsomme lokale arkivarer som var interessert i å dokumentere krigsseilernes historie med kilder fra deres arkiv. Museet hadde en meget innholdsrik fotosamling, som blant annet inneholder bildet av D/S Harjurand, et skip under estisk flagg i starten av andre verdenskrig. Vi fikk også se på diverse gjenstander og dokumenter. De hadde kartotek over medlemmer i den estiske fagforeningen for sjøfolk i utenriksfart fra etterkrigstiden. Kanskje opplysninger om noen av krigsseilerne kan finnes her?
Arkivar viser fram kartotek over fagorganiserte estiske sjøfolk. Fra vvenstre, Ole Jørgen S. Abrahamsen, Peep Pillak, arkivar ansatt hos Estonian Maritim Museum. Copyright: Fotograf Bjørn Tore Rosendahl / ARKIVET freds- og menneskerettighetssenter.
Ved middagstider satte vi kursen hjem mot Kristiansand. Turen var innholdsrik og skaffet oss nye kontakter. I tillegg ble det diskutert konkrete planer om en mulig utstilling både i Estland og i Norge, knyttet til estiske krigsseilere på norske skip. For Krigsseilerregisteret vil ikke dette samarbeidet bare styrke innholdet i selve registeret, men også bidra til å gjøre dokumentasjonen relevant utenfor Norges grenser. Vi har hittil registrert 353 estiske krigsseilere på norske skip under andre verdenskrig. 19 av dem døde i løpet av krigen. Følg med på Krigsseilerbloggen for oppdateringer om prosjektets videre utvikling.
I påska ble filmen Krigsseileren lansert som miniserie på netflix. Siden da har den blitt strømmet flere millioner ganger og Krigsseilerregisteret har igjen opplevd økt trafikk på nettsiden. Utover dette har det de siste ukene blitt brukt tid på å identifisere nasjonalitet på flere krigsseilere i Krigsseilerregisteret.
Et utvalg av krigsseilere som har fått identifisert nasjonalitet de siste to ukene:
En av de sentrale konvoibyene under andre verdenskrig var Liverpool. Dette gjorde byen både til et naturlig sted å mønstre på nye sjøfolk og et sted mange sjøfolk tok en pause i land mellom konvoiene over Atlanterhavet. Livet på land var en stor kontrast til livet på sjøen. Det var blant annet en mulighet for et avbrekk med fest og moro for norske krigsseilere. Guri Hjeltnes har estimert at det i perioder kunne være opp til 1400-1700 norske sjøfolk i Liverpool. Mange sjøfolk fikk et spesielt forhold til de sentrale havnebyene. I tillegg mønstret det tusenvis av britiske sjøfolk på norske skip, blant annet fra Liverpool. I arbeidet med å identifisere krigsseilerne med ukjent nasjonalitet i Krigsseilerregisteret har vi denne uka lagt inn Storbritannia som nasjonalitet på 74 personprofiler med sjøfolk født i Liverpool.
PS! Grunnet påskeferie og reisevirksomhet vil det ikke bli skrevet blogginnlegg i uke 14 og 15.
Denne uken har vi nådd en ny milepæl. Den systematiske registreringen av opplysninger fra bokverket Norges Skibsførere: Annen utgave 1935-1953 er fullført. Bokverket kom ut i 1954 og er laget til minne om de omkomne norske skipsførere fra andre verdenskrig. Over nesten fem hundre sider inneholder boka opplysninger og ikke minst bilder av norske skipsførere, både omkomne og overlevende. Den systematiske registreringen er gjennomført av en frivillig her på ARKIVET freds- og menneskerettighetssenter og har blant annet ført til at 1020 skipsførere nå har fått et fotografi lastet opp på sin personprofil i Krigsseilerregisteret. Registreringen har også ført til en oppdatering av diverse biografiske opplysninger og flere nyregistrerte krigsseilere. For en full oversikt over samtlige kilder vi har brukt til en systematisk registrering av krigsseilere trykk her.
Fredrik Fasting Aarestrup sitt fotografi i Norges Skibsførere. Aarestrup ble den siste av flere nyregistrerte krigsseilere grunnet gjennomgangen av bokverket Norges Skibsførere. Copyright: Ukjent fotograf / Norges Skibsførere, Annen utgave 1935-53.
Denne helga arrangerer vi krigsseilersøndag på ARKIVET freds- og menneskerettighetssenter. Dette blir en unik omvisning, hvor vi vil belyse ulike deler av krigsseilerhistorien basert på femten ulike gjenstander i vår besittelse. Flere av disse gjenstandene er til vanlig i vårt magasin og ikke tilgjengelig for publikum. Magasinet vårt inneholder ulike gjenstander og dokumenter levert inn av etterkommere og andre. Enn kan lese mer om når Gjenstands- og arkivsamling her.
«Irgens Larsen regnet med at Storbritannia snart ville dele Norges og det øvrige Europas skjebne. Men i stedet for å gi seg oppgittheten i vold, tenkte han et hakk lengre enn oss andre. Han tenkte at skulle han kunne gjøre nytte for seg, måtte han dit hvorfra han mente at det endelige og bestemmende sverdslaget mot nazismen måtte komme – Amerika.
Det var noe annet også. Med hans egne ord: «Mitt metier […yrke…] var tatt fra meg». Over London radio hadde han hørt at mer enn 1 000 norske skip var rekvirert av den norske regjering og skulle opereres av Nortraship med hovedkontorer i London og New York. Det var akkurat der han kunne gjøre en innsats» (De reiste ut)
Den lange ferden var vellykket. De brukte 53 dager på seilasen fra Bremanger via Newfoundland ned til New York. Oscar og Mauritz gikk begge inn i den norske uteflåten.
Vi har nå rundet 69 000 registrerte krigsseilere i Krigsseilerregisteret! Det foregår ingen systematisk registrering i skrivende stund, men grunnet kvalitetssikring, nye kilder som kommer til ved publikumshenvendelser og bidrag fra frivillige øker antallet registrerte krigsseilere. Ukas nyhet er altså at vi nå har rundet 69 000 registrerte. De fleste nyregistreringene er krigsseilere med flåtetilhørighet nøytral fart og/eller hjemmeflåten.
Krigsseiler og maskinist Oddvar Gulbrand Nergaard avbildet på et postkort. Copyright: Ukjent fotograf / Privat arkiv gitt til ARKIVET freds- og menneskerettighetssenter.
I Krigssielerregisteret registrer vi blant annet mønstringer norske sjøfolk hadde på utenlandske handelsskip. En slik mønstring kvalifiserer til å få flåtetilhørigheten «Utenlandsk handelsflåte 1939-1945». I skrivende stund er det registrert 6328 krigsseilere med denne flåtetilhørigheten i Krigsseilerregisteret.
Et eksempel på en skjebne knyttet til utenlandsk handelsflåte kan leses i Magne Haugseng bok The SS City of Flint. Der har han skrevet om amerikanske T/S City of Flint som ble torpedert og senket i Atlanterhavet 25. januar 1943. Nordmannen Rohmar S. Johansen var på skipet da det krigsforliste og endte opp i en lang livbåtferd. Boka beskriver godt hvordan Rohmars eminente sjømannskap bidro til at han og åtte andre overlevde en 41 dagers lang livbåtferd etter krigsforliset.
Grunnet vinterferie vil det ikke bli besvart henvendelser fra meg eller skrevet noen Krigsseilerblogg i uke 8.
Krigsseilerbloggen 